I 1996 hadde Aril Edvardsen et vennskapskorstog i Dagestan ved kysten av Det Kaspiske hav. Her fødtes tanken om å ha regelmessige predikantseminarer for nasjonale vitner i Kaukasusområdet  og de Sentral-Asiatiske republikkene. Oddleif Wahll fra Filadelfia Mysen og Kaj Hollti fra Finland har siden den tid hatt ansvaret for undervisningen på disse seminarene. De fleste av disse 22 treningsseminarene har vært avholdt nær byen Shochi i Russland. Byen ligger ved Svartehavskysten på den ene siden og de mektige Kaukasusfjellene som reiser seg bare noen kilometer unna på den andre siden. Det er her vinter OL skal arrangeres i 2014.

I tillegg til å avholde intensive misjons-seminarer over ca. to uker hver vår og høst har vi også hatt seminarer i Khasakstan, Tadjikistan, Uzbekistan, Adygea, Tsjuvasjia, Tartarstan, Kabardino-Balkaria, Nord-Ossetia (Beslan), Abkhasia og nå sist i landet Azerbadjan ved det Kaspiske hav.

Siden vi begynte med disse seminarene har vi hatt elever fra ca. 40 etniske grupper, flere av disse fra såkalte unådde folkeslag.

Stadig hører jeg ”ekkoet” av disiplenes spørsmål til Jesus i Matteus 24:3 hvor det bl.a. står:    ”...og hva skal være tegnet på ditt komme og på tidsalderens ende?” I versene som følger forteller Jesus først om mange tegn, men dette er ikke endetidstegn som skal forvirre eller skremme oss. Svaret på det store endetidstegnet gir Jesus i vers 14: ”Og dette evangeliet om riket skal bli forkynt over hele jorden til et vitnesbyrd for alle folkeslag (les:etniske grupper) og så skal enden komme.” Dette korresponderer med Joh. åpenbaring 7:9 ”Deretter så jeg – og se: En stor skare som ingen kunne telle av alle folkeslag (les: etniske grupper) og stammer og folk og tungemål. De sto for tronen og for Lammet…”  Hvilke fantastiske perspektiver Bibelen åpenbarer for oss om endens tid.

Azerbadjan og nabolandet Armenia fikk tidlig evangeliet brakt til seg og var blant de aller første ”kristne nasjonene”. Historien forteller at Barnabas som vi kjenner fra Ap.gj. endte sitt liv her. (se Bilde fra gamlebyen Baku)

Azerbadjan er et land med ca.8 millioner innbyggere. Men det lever ca.35 millioner azerbadjanere i nabolandet Iran. Landet er bl.a. annet kjent for oljeproduksjon og eksport fra hovedstaden Baku med sine 3-4 millioner innbyggere.

Azerbadjan er en sekulær stat som offisielt har religionsfrihet, og også frihet til å konvertere fra f.eks islam til kristendom. Dette er bare delevis sant. Bl.a. fortalte to av pastorene at de hadde blitt forfulgt pga. sin tro. Den ene pastoren, Sari Mirzoyev, (se bilde) opplevde svakhet og redsel i fengselet. Samtidig kjente han hvordan Gud bokstavlig talt åpnet en dør for ham. Han hadde fått dårlig helse pga. at det nesten ikke var luft i den lille cellen han satt. En dag hørte han at en av fangevokterne skrek under en lang periode pga. magesmerter. Sari ropte på en annen fangevokter at han ville be for ham som var syk. Pastor Sari ble da ført inn på vaktrommet hvor den syke fangevokteren lå på gulvet. Men der fikk han veldig anfektelse. Hva om han ikke ble helbredet? Da ville han bare få nye anklager mot seg at han var en løgner og bedrager, noe som ville gjøre situasjonen hans enda verre. Men han begynte å be  mens de andre fangevokterne sto rundt ham. Mirakelet skjedde og straks reiste fangevokteren seg opp og var frisk. De andre begynte å spørre ham mer om Jesus, og han ble sittende på vaktrommet to timer.

Da de førte ham tilbake til cellen lot de døren stå åpen så kan kunne få luft og puste lettere. De visste at nå at han var en Guds mann som ikke ville rømme. Dette var en veldig stadfestelse for Sari at Gud var med ham i hans svakhet i fengselet, og ikke bare på herlige møter i menigheten han var pastor. Noen få dager senere var han en fri mann!

Den andre pastoren, Elnur Jabiyev (se bilde) opplevde en annen form for forfølgelse. Han er en av våre tidligere elever fra 2002, og er nå en av de unge lederne i Azerbadjan. Han var politimann. Men en dag da han var på vei til møte med sin kone, tok det hemmelige politiet bilde av dem.

Bildet av ham, Sari og flere ble vist på statskanalen. De ble presentert som fiender av staten og spioner for nabolandet Armenia som landet har dårlig forhold til. Dette var en farlig situasjon for dem over lang tid, og de kunne ikke ferdes fritt av fare for å bli banket opp eller drept. Han fikk sparken i politiet og mistet dermed sinn økonomiske inntekt. I flere tilfeller går det også ut over barna på skolen, hvor de trakasseres av lærere, og noen får ikke gå videre på skolen. Det er ikke slik for alle og bildet er heldigvis mer nyansert.

Jeg snakket også med en kvinne som var på vårt seminar. Hun og mannen og de seks barna var alle frelst. Verken hun eller resten av familien opplevde trakassering. De vurderte nå å selge huset sitt og flytte til et annet sted i landet hvor det ikke fantes kristne. Fantastiske ukjente kristne hverdagshelter.

Vi tror at vi som er ute i felten på denne måten sammen med alle trofaste forbedere for muslimverdenen får være med på å bringe evangeliet til stadig nye områder. Selv om vi er der bare et par uker for å trene og inspirere nasjonale vitner har dette store ringvirkninger.

Sammen med de nasjonale vitnene gleder vi oss over at nye menigheter plantes og mange mennesker med muslimsk bakgrunn finner Jesus.

Det er alltid med stor takknemlighet til Gud at Kaj Holtti og jeg får treffe nye og gamle elever ved våre treningsseminar. Flere av disse har tatt evangeliet til nye steder og plantet nye menigheter.

Visjonen om stadig å nå nye mennesker og folkeslag lever hos mange kristen, både her hjemme og der ute. Vi ser at det nytter! Selv om det er forfølgelse og trakassering av kristne mange steder, også her i Azerbadjan, var det tente og inspirerte nasjonale vitner som forlot oss denne gangen etter innvielse og forbønn. Det var et håp som ble tent hos dem om å forandre hele nasjonen. Evangeliets vesen er frelsesbudskapet om fred og forsoning med Gud og mennesker. Dette er et kraftfullt budskap også i denne delen av verden. Gud har ikke kalt oss til å preke mot Muhammed eller Koranen, men å forkynne Jesus Kristus som døde og oppsto for oss! Og dette buskap går sin seiersgang også blant muslimer. Selv om nesten ingen kunne engelsk lærte de den setningen som president Barak Obama gjentok til det amerikanske folk før han ble innsatt. ”YES WE CAN”

Med disse inntrykkene fra det muslimske landet Azerbadjan ønsker vi å formidle til alle misjonsvenner i Norge: ”YES WE CAN!”